VIVESTAD IFs HISTORIE

DE FØRSTE ÅR

De første sikre tegn på organisert idrettsaktivitet i Vivestad stammer fra året 1915.  Den 31. januar 1915 ble det dannet en skiklubb med Anders Sulutvedt som formann.  Skiklubben var til å begynne med en undergruppe av Vivestad Ungdomslag, men snart ble klubben et selvstendig lag.  De idrettslige aktivitetene i de første årene vet vi lite om, men det første skirenn skal ha blitt avholdt i Lånebakken i 1916.  En av vinnerne i dette rennet var Jørgen Solberg, en mann som skulle komme til å bli en sentral person noe senere.  Vi vet også at Jørgens bror Paul deltok i flere renn på denne tida, og at han dro av gårde med mange premier.

I 30-åra ble det mange omveltninger, både ute i verden og innen Vivestads idrettsliv.  En ”ny” sport begynte å gjøre seg gjeldende i Vivestad, en sport der en gjeng mennesker flyr rundt på en grasslette og prøver å sparke en ball inn i noen bur som kalles mål.  Det er selvfølgelig fotball vi snakker om…..  En gjeng unggutter gikk sammen om å rydde en fotballplass, og dette tror man skjedde i 1932.  Det er vanskelig å si noe eksakt fra disse årene, for det finnes så vidt vi vet ingen skriftlige kilder fra denne tida.  Det som er skrevet her bygger på muntlige gjenfortellinger, og de vil jo alltid ha et lite usikkerhetspreg over seg.

1933 er altså året som offisielt regnes som stiftelsesåret for Vivestad IF.  Hvorfor akkurat 1933 ?  Nei, det er det faktisk ingen som vet med sikkerhet.  I forkant av 50-års jubileet i 1983 søkte daværende styre om å få godkjent 1915 som klubbens stiftelsesår, men Norges Idrettsforbund svarte følgende:

”Når det gjelder det nye stiftelsesåret (1915) dere har kommet fram til, mener vi grunnlaget for dette ikke er tilstrekkelig dokumentert.  Norges Idrettsforbund, ei heller Vestfold Idrettskrets, har i sine arkiver dokumentasjoner som tilsier at Vivestad Idrettsforening uten videre kan få godkjent 1915 som stiftelsesår.  Grunnlaget må være at det formelt har skjedd en sammenslutning, eventuelt en oppløsning av tidligere lag, til det nåværende Vivestad Idrettsforening.  Dersom dette kan dokumenteres vil vi vurdere en endring, Den registrerte stiftelsesdato som NIF og Idrettskretsen har, er 23. februar 1933, og denne er fortsatt den offisielle”

Siden VIF ikke har noen dokumentasjon som nevnt over, så må vi godta at stiftelsesdatoen er 23. februar 1933.

DEN FØRSTE FOTBALLKAMP, V.A.I.L. OG GODE SKILØPERE

Som tidligere nevnt hadde en gjeng startet ett fotballag.  De spilte sin første privatkamp i 1933.  De representerte visstnok ikke noen klubb på det tidspunkt, men det var i hvert fall det første fotballag fra Vivestad.  Kampen ble spilt borte mot Hem, og det var et forferdelig vær med regn og torden.  Lagoppstillingen var følgende:  Syver Grønlie, Johan Orerød, Håkon Wallumrød, Johan Wallumrød, Paul Bakerød, Hans Martinsen, Erling Lie, Anton Lie, Johansen, Sundby og Paul Solberg.  Det fortelles at senteren Johansen spilte med paraply (!), og at dommer Hans Himberg hadde på seg en kjempestor vinterfrakk, på tross av at kampen gikk sommerstid.  Tross regn, torden, paraplyer og annet utstyr, Hem vant kampen med 3 – 1.

Formann i skiklubben i disse årene var tidligere nevnte Jørgen Solberg.  Det var i hans formannstid at Krøglibakken ble bygget.  Når den sto ferdig vet vi ikke med sikkerhet, men det ble arrangert hopprenn der både i 1934 og i 1936.  Krøglibakken var en forholdsvis stor bakke etter datidens standard, bakkerekorden er på 64,5 meter, satt i 1946.

Aktivitetene i skiklubben døde imidlertid bort etter hvert, og det var kanskje en av grunnene til at Vivestad Arbeideridrettlag (A..I.L.) ble stiftet 23. februar 1937, i tillegg til det politiske.  Den første formannen ble Anton Lie, en person som har betydd fantastisk mye for idrettslivet i Vivestad i mange, mange år.  En annen person ble høsten 1937 valgt som fotballoppmann, nemlig Sigmund Teien.  Både Anton Lie og Sigmund Teien skulle komme til å stå i sentrum for VIFs virksomhet også etter krigen.

Vivestad A.I.L. hadde fotball og ski på sitt program, og det var mange gode skiløpere og

-hoppere som representerte klubben.  Vi kan nevne Johan Hovet, Olaf Hovet og Ragnar Knutsen som eksempler på gode løpere, men det må understrekes at det var mange andre som også deltok.  I 1939 kom sykkel med som ny aktivitet, men krigen satte en stopper for denne aktiviteten.

At det var mennene som var de aktive i foreningsarbeidet på denne tida ser man tydelig av referatbøkene.  I 1938 ble det på et møte i A.I.L. reist spørsmål om man skulle oppta noen damer som medlemmer i foreningen.  Det refereres følgende vedtak:  ”Man besluttet å oppta dem på betingelse av at de dannet en egen gruppe og intet hadde med lagets indre anliggende å gjøre.”  Som man skjønner:  Tidene forandrer seg….!

På årsmøtet i A.I.L. 9. november 1940 ble foreningen formelt oppløst, og det ble dannet en ny forening som tok navnet Vivestad Idrettsforening.

DE FØRSTE ETTERKRIGSÅR

Under krigen var det liten idrettsaktivitet, men allerede 30. mai 1945 ble det holdt generalforsamling i Vivestad IF.  Som første formann etter krigen ble valgt Gustav Winge, men Anton Lie som nestformann.  Man gikk straks i gang med planleggingen av en idrettsplass, og utpå sommeren ble det nedsatt en komite på fire personer som skulle jobbe videre med saken.

An idrettslige prestasjoner i de første etterkrigsårene, så er det særlig skiløperne som markerer seg.  Her finner vi navn som brødrene Hovet (spesielt Olaf, Leif og Johan), Ragnar Knutsen, Arvid Skaug, Per Medhus og Paul Solberg, og sist, men ikke minst Adolf Akerholt.  Med sine tre kretsmesterskap i kombinert, Klasse A er han nok av Vivestads beste utøvere gjennom tidene.  Han bidro sterkt til at Vivestad hadde en god skitropp i førti- og femtiårene.  Med sine ca. 80 skipremier er det nok bare Johan Hovet og Paul Solberg som kan måle seg med Adolf.

Fotballaget hadde også noen meget gode sesonger i disse årene.  I sesongen 1945/46 endte laget på 2. plass, og den samme prestasjonen klarte man i 1949/50.  På 12 kamper vant man 5, spilte 4 uavgjort, og tapte 3.  Målforskjellen var 22 – 16.  Med 14 poeng hadde man kun Ramnes foran seg på tabellen.  Det ble spilt to kvalifiseringskamper til 2. divisjon, der tapte laget 0 – 6 for Barkåker og 1 – 6 for Helgerød.

Sesongen etter, 1950/51, klarte man imidlertid kunststykket å vinne serien, med opprykk til daværende 2. divisjon.  På 11 kamper ble det 7 seire, 2 uavgjorte og 2 tap, og 27 – 16 i målforskjell.  I kamp om kretsmesterskapet ble det tap 0 – 3 for Barkåker og 0 – 7 mot Sandar.  Laget bestemte seg imidlertid for å trekke seg fra spill i 2. divisjon, og måtte dermed stå over sesongen 1951/52.

NY FOTBALLBANE, GODT GUTTELAG OG DALENDE SKIINTERESSE

I 1953 sto den nye banen på Langvedhavna var ferdig, og søndag 26. juli var det klart for baneinnvielse.  Det var Vivestad og Ramnes som spilte den første kampen, en tam affære som endte 0 – 0.  Vivestads lag: Olaf Myhre, Olaf Hovet, Johan Hovet, Hans Hovet, Leif Hovet, Adolf Akerholt, Jørgen Myhre, Sigmund Teien, Sverre Knutsen, Jens Hovet og Erling Hovet.  Seks Hovetbrødre, og to Myhrebrødre, altså..!  Så møttes Høyjord og Hof, der Høyjord vant

1 – 0, før man avsluttet med en kamp mellom Tønsberg Turn og et sammensatt lag fra de tre bygdelaga, der Leif og Johan Hovet, samt Jørgen Myhre representerte Vivestad.  TT vant for øvrig denne kampen med 9 – 1, etter 8 – 0 ved pause.

Samme år sluttet Sigmund Teien som formann i laget.  Han hadde da sittet i åtte år, og det er den lengste formannsperiode noen har hatt i VIF.  Sigmund var imidlertid fortsatt aktiv som fotballspiller, og påtok seg senere mange jobber, bl.a. som lagleder for guttelag.

Utover i 50-årene klarte man ikke å holde nivået like høyt som tidlig i tiåret, og fotballaget rykket etter hvert nedover i divisjonene.  Det var ikke før i 1962 at man fikk frem et godt lag igjen, og da var det guttelaget som hevdet seg bra. Det ble nr. 2 i bygdeserien, og året etter vant de den samme serien.  I 1964 kom mange av guttespillerne opp på A-laget, og oppsvinget dette året skyldtes nok de mange lovende ungguttene.  Oppsvinget ble av kort varighet, og laget kjempet som regel blant de to – tre siste lagene hvert år.

Interessen for ski dalte etter hvert.  Det ble nok hoppet og gått langrenn, men skisporten hadde ikke lenger det grep om bygdefolket som den hadde hatt tidligere, i hvert fall når det gjaldt konkurranseidrett.

I 1958 kan man nesten si at en epoke tok slutt.  Anton Lie gikk av som nestformann etter til sammen 19 år i styret.  Han hadde vært aktiv både innen ski og fotball, og var også en av initiativtagerne til A.I.L.  Man kan trygt si at Anton har gjort en fantastisk innsats for idretten i Vivestad.

Samtidig med at Anton Lie gikk ut av styret, ble det valgt inn en som også har ivret mye for Vivestad IF.  Olav Sommerstad var nemlig bare 17 år første gang han ble valgt inn i styret, og han har sittet som formann i tre forskjellige perioder, bl.a. under 50-årsjubileet i 1983.  I tillegg til styreverv har han vært oppmann, med i lysløypekomite, og alltid villig til å ta i et tak på dugnad.  I de senere årene er det fotballbanen som har hatt gleden av Olavs nitidige arbeid, i form av klipping og vanning.

SKØYTELØP OG KVINNEREVOLUSJON

På midten av 60-tallet forsøkte man å få til en skøytebane rundt fotballbanen.  Interessen var stor, og mange prøvde skøytene.  Forsøket ble imidlertid av forholdsvis kort varighet, men det førte til at banen fikk flomlys, noe som ble viktig for trening i høst- og vintermånedene.

Mot slutten av 60-tallet ble det igjen blåst liv i skigruppa.  Det ble arrangert flere større renn, bl.a. områderenn i 1969, og KM på ski for gutter i 1970.  Lånebakken ble igjen satt i stand, og skiinteressen var god.  Fredrik Fogstad la ned mye arbeid i skigruppa, og må få mye av æren for dette oppsvinget.

1967 er et merkeår for VIF.  For første gang ble det nemlig valgt inn kvinner i styret;  Karin Irene Sulutvedt og Aud Main Wallumrød som henholdsvis sekretær og styremedlem.  Bare åtte år senere var situasjonen ganske annerledes, da var formannen Hans Lundberg eneste mannlige innslag !  Første kvinnelige leder var Berit Jonassen, som ble valgt i 1980, og i de senere årene har kjønnsfordelingen jevnet seg ut.

70-ÅRA: HÅNDBALL OG NY LYSLØYPE

Fotballinteressen i 70-åra var svært variabel.  I begynnelsen var det tre lag, men de oppnådde ofte svake resultater.  I 1974 og –75 opplevde A-laget et oppsving, anført av goalgetterne fra Vassås, Ivar Jacobsen og Roar Sjue.  Men allerede i 1978 var laget igjen sist, med 124 baklengsmål og bare 2 poeng.

Håndball var en ny gruppe som ble opprettet på årsmøtet i 1971.  Laget var med i serie i noen år, men interessen ble av kort varighet.  Gruppa gikk mer eller mindre i dvale, men endret først navn til trimgruppe, senere til aktivitetsgruppe, og har i mange år hatt ansvar for aerobic, familiedager, høstturer og andre trimarrangementer.

Ved siden av Fredrik Fogstad er det vel særlig Ragnar Fon som har æren for at skiinteressen økte utover i 70-åra.  Med Ragnar som primus motor ble det mange som deltok i turrenn, og ved inngangen til 80-åra var det flere unge som deltok aktivt på ski.  Et ønske om å anlegge egen lysløype hadde vært der lenge, og etter mye planlegging og ikke så få komplikasjoner kunne man åpne lysløypa 18. januar 1980.

16 ÅR MED JENTER PÅ BANEN

I 1979 stilte VIF for første gang lag for jenter.  Det var en vanskelig start, men etter et par år begynte man å få sving på sakene, og jentene skulle etter hvert markere seg sterkt.  Sesongene 1983 og 1984 kjempet småpikelaget helt i toppen av Vestfoldserien, og på det meste stilte man med 4 lag på jentesiden:  Kvinner, kvinner junior, jente og småjente.  Damelagets annenplass i 1991 var også en meget god prestasjon.  Lagets fremste spiller i denne perioden var utvilsomt Elin Hvidsten, som bl.a. scoret hele 53 mål på 22 kamper i sesongen 1991.  Med 181 mål på 139 kamper for seniorlaget, samt et utall kamper (og mål !) for de yngre lagene bidro hun sterkt til at Vivestad hadde gode lag i flere år. 

Sentralt i arbeidet med jentefotballen var også Odd Roar Sulutvedt.  Som trener og lagleder i alle de årene jentefotballen eksisterte, bidro han sterkt til at jentefotballen fikk et oppsving.  Odd Roar har også vært både spiller og trener for mennenes seniorlag i mange år, i tillegg til flere styreverv, bl.a. mange år som kasserer.

Vivestad hadde også æren av å få Vestfold første kvinnelige fotballdommer !  Synnøve Sulutvedt klarte den bragden.

Jentelagene hadde i alle år bestått av jenter i hovedsak fra Vivestad og Høyjord.  Etter hvert forsvant etterveksten, og det ble færre lag, og vanskeligere å holde det i gang.  Etter sesongen 1994 var det derfor slutt på epoken med jentefotball, i hvert fall for denne gang.  Det er uansett gledelig at flere av spillerne som var med senere har bidratt både som trenere og ledere, og har innehatt styreverv, både i Vivestad og i andre klubber.

NYTT IDRETTSANLEGG

Utover i 80-åra var det nok liten tvil om at fotballbanen i Vivestad var blant fylkets desidert dårligste.  I tillegg hadde banen en plassering nær riksveien, noe som kunne medføre farlige trafikksituasjoner.  Det hadde allerede midt i 70-åra vært jobbet med alternative plasseringer for et nytt anlegg, men det var først da man bestemte seg for å flytte anlegget bort til Sagatun at det ble fart i sakene.  Ny bane ble godkjent, og i kjent Vivestad-ånd ble det lagt ned mange dugnadstimer for å få anlegget ferdig.  Leder Karin Irene Sulutvedt Fevang og dugnadssjef Jan Erik Lunde skal ha stor ære for at gjennomføringen av anleggsperioden gikk så bra som den gjorde. 

Gleden var derfor stor da man kunne innvie den nye banen 6. juni 1993.  Samtidig feiret man foreningens 60-års jubileum, og det var nærmere 300 mennesker tilstede den dagen !  To fotballkamper ble spilt, damelaget innledet mot Ørn/Horten, og tapte 5 – 8, mens mennene hadde et av sine få lyse øyeblikk på den tiden, og slo Sentrum 3 – 1.

Banen har i skrivende stund (2006) en av Vestfolds fineste gressmatter, og blir nøye passet på av banesjef Olav Sommerstad.

SPORTSLIGE OPPTURER OG ØKT SAMARBEID MED ANDRE IDRETTSLAG

Fra årtusenskiftet og fremover har man kunnet se et par fine sportslige oppturer.  Skihopperen Terje K Gustavsen tok opp arven fra de gamle skiheltene, og har mange rennseire, bl.a. flere kretsmesterskap, samt deltagelse i NM å skilte med.  Selv fotballaget fikk et oppsving, etter mange år blant Vestfolds svakeste:  I 2004 rykket laget opp fra 7. divisjon, og spiller følgelig i 6. divisjon.

Ellers har nok økt bevissthet på hva VIF ønsker å bidra med for bygdefolket vært en av de større endringene som har skjedd de senere år.  Det legges vekt på å tilrettelegge aktivitet, spesielt for barn, og man samarbeider gjerne med andre idrettslag for å få dette til.  Det kan nevnes eksempler som at man har idrettskole, aerobic, innebandy og fotball for de yngste sammen med Høyjord IL, mens man har samarbeidet med Hof IL om reservelag i seniorfotball.  Mye av dette hadde nok ikke vært mulig for noen tiår siden.

VIFFEN

Etter noen spede forsøk på tidlig 80-tall ble det etablert en egen klubbavis rundt 1992.  Den ble senere slått sammen med Vivestad Ungdomslags egen klubbavis, VULKAN.  VIFs ”sjefsredaktør” har i alle år vært Karin Irene S. Fevang, av og til med god hjelp fra andre, men oftest alene på jakt etter godt stoff å fylle avisa med.

ØKONOMI = BINGO ?

Spørsmålet er ihvertfall høyst berettiget hva Vivestad IF gjelder.  VIF har siden 1971 drevet bingo i samarbeid med Vivestad Ungdomslag, og Ragnar Fon er også her den mest sentrale, sammen med flere andre, for eksempel Vidar Vallumrød og Grete og Bent Sørsdal og Karin Irene Fevang.  Bingoen har gitt oss verdifulle inntekter, og mye av dugnadsinnsatsen er konsentrert om bingoen. 

Samarbeidet med VUL har også på andre områder dreid seg om økonomi:  Offentlige dansefester var viktige fra midt på 60-tallet til et godt stykke ut på 90-tallet.  Det har vært mange kjente orkestre og band som har spilt på Sagatun, der VIF og VUL har samarbeidet om arrangementet. 

Lørdagskafe er også et samarbeidsprosjekt mellom VIF og VUL.  Annenhver lørdag i vinterhalvåret er det kafe på Sagatun, gjerne i kombinasjon med poenglangrenn.  Dette er forhåpentligvis en viktig sosial møteplass for folk i bygda.

AVSLUTNING:

Mange sentrale personer er nevnt, men i en forholdsvis kort historikk er det vanskelig å trekke fram alle som har gjort en innsats for idrettslivet i Vivestad.  Det er derfor viktig å takke alle som har bidratt til et aktivt idrettslag gjennom snart 75 år, og ikke minst er det viktig for dagens ledere å vite at vi har tradisjoner å ta vare på, samtidig som vi må sørge for at idrettsforeningen kan spille en viktig rolle for bygdefolket også i framtida.